En PP-rådgiver forteller
Av: Oda Melsnes Løvaas
Publisert: 05.02.2021
BALUlogo1.png

En viktig del av BALU-prosjektet er å kartlegge hva slags tilbud og oppfølging som gis til barn med en autismespekterdiagnose, og hva slags hjelp familiene deres ønsker. I den forbindelse har Oda Melsnes Løvaas snakket med Kjersti Melsnes, som er rådgiver i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og har videreutdanning med fordypning i autismespekterforstyrrelser.

Hva er din bakgrunn?

Jeg er utdannet førskolelærer, som nå heter barnehagelærer. Videre har jeg master i spesialpedagogikk, som jeg senere bygget på med videreutdanning i klinisk pedagogikk med fordypning i autisme og ADHD. Før jeg begynte å jobbe i PPT jobbet jeg på barneskole og i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Hva er PPTs rolle i arbeid med barn med autismespekterforstyrrelser?

Hvis ikke diagnosen er oppdaget før barnehagestart, er ofte PPT inne og observerer, har møte med foresatte og barnehage og utreder barnet når det har begynt i barnehagen. Gjennom dialog med foresatte og barnehage blir barnet henvist til BUP for å bekrefte eller avkrefte mistanken om en autismespekterforstyrrelse. Når utredningen er ferdig, er PPTs rolle å veilede de ansatte i barnehagen og på skolen.

Har PPTs tilnærming til barn med autismespekterforstyrrelser endret seg noe de siste årene?

PPT følger med på forskning, og holder seg oppdatert. Mangfoldet innenfor autismespekteret er like stort som hos barn med normal utvikling, og det er viktig å se på både styrker og utfordringer hos alle barna vi møter. Det er funksjonsnivået til det enkelte barnet som skal gi rammer og mål, både i barnehagen og i skolen. Det gir en pekepinn på hva slags tilnærming som vil være best for barnet, og hvilke tiltak som evt skal settes inn. Menneskeverdet er det viktigste for oss, at hvert barn skal kunne utnytte sitt potensiale, ha mål og få til å bli den beste utgaven av seg selv. Det at barnet har en medvirkende rolle i sin utvikling og læring er derfor viktig.

Hvordan jobber PPT med overgangen fra barnehage til skole for barn som har en autismespekterforstyrrelse eller er i utredning?

Vi jobber veldig tett med barnehagen i forkant, og i overgangen fra barnehage-skole. Allerede tidlig på høsten året før de skal begynne har de en plan for hvordan overgangen skal gjennomføres. Man vet at barn innen autismespekteret ofte har vansker med endringer, endringer av rutiner og overganger. Et viktig tiltak er å møte skolen, og hvis mulig læreren, slik at man forsikrer seg om at barnet føler seg mest mulig trygg. Vi jobber mye med at det skal være inkludering, og at barnet skal være mest mulig inne i klasserommet, for at barnet skal oppleve en tilhørighet i klassen sin og en deltakelse i fellesskapet. Samtidig er det ikke noe fasitsvar på hva som er den beste løsningen. Det er når foresatte, skolen og PPT jobber sammen, at overganger og endringer fungerer best. Stemmen til barnet og foreldrene er viktig.

Hva vil du si er viktige forutsetninger for at de minste barna med autismespekterforstyrrelser skal fungere godt på skolen?

Det er viktig at alle er en del av et fellesskap, barn lærer av hverandre uavhengig av hvilken utfordring de har. At de er i samhandling med andre elever og voksne som gir tilbakemeldinger og bruker språket, og setter ord på hendelser, følelser og kroppsspråk.

 

I skolehverdagen er det viktig å ha dagsplaner, å visualisere forventinger og ha fokus på overganger. Det er også viktig med tett oppfølging av en trygg voksen, og å bruke konkreter i all undervisning. Barnet egen stemme er også viktig - hva interesserer dem? Hvordan lærer de best? Hva har de lyst til å lære? Det er de voksne som må lage planer og progresjon ut fra barnets stemme og behov.